Hvordan oppnådde psykoanalysen sin fremtredende kulturelle posisjon? Hvordan overgikk den rivaliserende psykologi og psykoterapier, slik at det ble naturlig å sette Freud i samme klasse som Copernicus og Darwin? Hvorfor 'seiret' Freud i en slik grad at vi knapt husker hans rivaler? Denne boken gjenkonstruerer de tidlige kontroversene rundt psykoanalysen og viser at det snarere er spørsmål om å demonstrere overlegenhet, men at Freud og hans tilhengere omskrev historien. Denne myteskapingen var ikke en tilfeldig tillegg til psykoanalytisk teori, men utgjorde i stedet kjernen. Gjennom å la de primære materialene tale for seg selv, avdekker denne historien den ekstraordinære mekanismen som gjorde at denne såkalte vitenskapen om psykoanalyse festet seg i moderne samfunn. I tillegg til psykoanalysen, åpner den for en utforskning av historien om hvordan de moderne psykologiske vitenskapene og psykoterapiene ble til, hvordan de formet de ideene vi har om oss selv, og hvordan disse ideene ble forankret som udiskutable 'fakta'.
