Historisk forskning på den tyske hæren i mellomkrigstiden har i stor grad fokusert på utviklingen av det såkalte 'Blitzkrieg'. Likevel viser Matthias Strohn at den tyske hæren, som var begrenset av vilkårene i Versailles-traktaten, i mange år var for svak til å kunne igangsette en offensiv krig eller effektivt avvise en angriper. Som et resultat av dette rettet hæren sin hovedvekt mot å planlegge en defensiv krig mot overordnede fiender, spesielt Frankrike og Polen. Ved å gjøre omfattende bruk av tyske arkivkilder, utforsker Strohn utviklingen av militær tenkning og doktriner for forsvaret av Tyskland, og viser hvordan disse ideene ble testet i krigsspill og stabsøvelser. Hans funn bidrar til en omfattende revisjon av vår forståelse av den tyske hæren i denne perioden, og kaster nytt lys over ideene til ledende skikkelser i det tyske militæret, samt hvordan hendelser som okkupasjonen av Ruhr i 1923 påvirket militærplanleggingen.
