Denne boken er en omfattende studie på engelsk, som utforsker Guds rolle i Spinozas filosofi, og representerer det mest grundige arbeidet på området på mange år. Spinoza er kjent for å ha vært både en 'Gudsberuset mann' og en ateist, så vel som en pioner for sekulær jødedom og en skarp kritiker av religion. Til tross for sin jødiske bakgrunn valgte han å leve utenfor noen religiøs samfunnsgruppe. Spinoza hadde en dyp interesse både for tradisjonell hebraisk læring og for samtidens naturvitenskap. I hans filosofi identifiseres Gud med natur eller substans, et tema som gjennomsyret hans verk og som muliggjorde en naturalisering av religion - men også en guddommeliggjøring av naturen. Spinoza fremstår ikke bare som en rasjonalistisk forløper for opplysningstiden, men som en tenker av størst betydning i sin egen rett, både innen filosofi og religion.
