I boken «The Great Exodus from China» undersøker Dominic Meng-Hsuan Yang en av de minst forståtte migrasjonene i moderne Øst-Asia: menneskeeksodus fra Kina til Taiwan etter at Chiang Kai-sheks regime kollapset i 1949. Gjennom en grundig analyse av de ideologiske rammene fra den kalde krigen, forteller han en historie som skiller seg markant fra den tradisjonelle kinesiske borgerkrigshistorien, som ofte fokuserer på årsakene til kommunistenes suksess og nasjonalistenes nederlag. Yang avdekker den traumatiske ettervirkningen av den kinesiske kommunistrevolusjonen for de hundretusener av vanlige mennesker som ble tvangsflyttet fra sine hjem over havet. Han fremhever den fordrivedes traumer av å leve i eksil og de gripende 'hjemkomstene' flere tiår senere, og presenterer en rekke hendelser preget av gjentatt traumatisering, med hyppige søk etter hjem, tilhørighet og identitet. Dette tankevekkende studiet utfordrer etablerte oppfatninger om traume, minne, diaspore og forsoning.
