Denne studien gir en omfattende diskusjon av bevaring i Nazi-Tyskland for første gang. Den ser på Tyskland i en internasjonal kontekst og analyserer røttene til bevaringsbevegelsen fra slutten av det 19. århundre. Videre undersøkes hvordan rasistisk og nasjonalistisk tenkning gradvis fikk fotfeste blant bevaringsforkjempere på 1920-tallet, og deres likegyldighet til Weimarrepublikken. Boken beskriver hvordan den tyske bevaringsbevegelsen kom til å samarbeide med det nazistiske regimet og diskuterer de ideologiske og institusjonelle linjene mellom bevegelsen og nazistene. Uekoetter tar også for seg hvordan bevaringsbevegelsen slet med å kvitte seg med en problematisk fortid etter andre verdenskrig, noe som gjorde miljøforkjempere til en av de siste gruppene i det tyske samfunnet som måtte konfrontere sitt nazistiske ettermæle. Dette er en fortelling om ideologisk konvergens, taktiske allianser, karrierisme, medvirkning i forbrytelser mot menneskeheten, samt svik og fornektelse etter 1945. Boken tilbyr også verdifulle lærdommer for dagens miljøbevegelse.
