Den økologiske krisen har fått både religiøse ledere og lekfolk til å søke i sine tradisjoner etter ressurser for å håndtere miljøødeleggelse. I boken "The Hebrew Bible and Environmental Ethics" bidrar Mari Joerstad til denne innsatsen ved å undersøke en ofte oversett del av den hebraiske Bibelen: hvordan trær, åkerland, jord og fjell tilskrives aktivitet og følelser. Bibelen fremstiller et sosialt kosmos der mennesker er én type individ blant mange. Gjennom en kombinasjon av verktøy fra bibelstudier og antropologiske skrifter om animisme, kartlegger Joerstad naturens ikke-dyriske aktivitet gjennom kanon. Hun viser hvordan bibelske forfattere går utover konseptet med bærekraftig utvikling ved å oppfordre oss til å være gode naboer til fjell og trær, samt å vise generøsitet mot våre åkerland og vingårder. De forestiller seg menneskelige samfunn som gir glede til planter og dyr. Forfatternes oppmerksomhet omkring befolkede steder er spesielt relevant for moderne miljøetikk, der de understreker at byer og forsteder må ta ansvar for sitt samspill med den naturlige verden.
