Den klassiske historikeren Theodor Mommsen (1817–1903) utga sitt verk 'Historien om Roma' mellom 1854 og 1856. Dette monumentale arbeidet ble møtt med stor anerkjennelse fra både det akademiske miljøet og den generelle lesepublikummet. I 1902 ble Mommsen, som anerkjennelse for sitt fremragende arbeid, tildelt Nobels litteraturpris og ble hyllet som 'den største nålevende mesteren i historiefortellingens kunst'. Mommsen tok avstand fra tradisjonelle opplysningstidsberetninger som idealiserte det antikke Roma; istedenfor begynte han, drevet av en ny og grundig kildekritikk, avmytologiseringen av romersk historie. I en livfull og engasjerende stil, med moderne begreper for å uttrykke klassiske ideer, trakk han dristige paralleller mellom det nittende århundre og det antikke Roma. Første volum begynner med Romas tidligste opprinnelse og avsluttes med samlingen av Italia; det inneholder separate kapitler om religion, lov og rettferdighet, kunst og skriving. Denne oversettelsen fra 1862 er basert på den tyske tredje utgaven fra 1861.
