I denne boken presenterer Jason A. Staples et nytt perspektiv på utviklingen av det bibelske begrepet Israel i tidlig jødedom, samt hvordan dette konseptet påvirket jødiske apokalyptiske håp om restaurering etter den babylonske eksil. Staples utfordrer etablerte oppfatninger om israelittisk identitet i antikken, og bygger sitt argument på en grundig analyse av et omfattende materiale bestående av bibelsk og annen tidlig jødisk litteratur samt materielle bevis. Han viser hvordan vedvarende håp om Israels restaurering, innenfor rammene av diaspora og imperialistisk dominans, forble sentralt i jødenes oppfatninger av israelittisk identitet gjennom de siste århundrene før kristendommens fremvekst og også inn i den tidlige felles tidsalder. Videre demonstrerer han at israelittisk identitet var mye mer mangfoldig i antikken enn det som vanligvis anerkjennes i moderne forskning. Boken hans legger grunnlaget for en bedre forståelse av det såkalte 'skillet' mellom jødedom og kristendom, samt hvordan tidlig kristendom selv vokste frem.
