Temaet bærekraft er blant de mest presserende politiske problemene i vår tid, da bekymringen for hvordan økonomisk vekst og utvikling kan true sine egne fundamenter stadig blir mer aktuelt. I denne banebrytende studien blir fremveksten av bærekraftkonseptet grundig utforsket, og forfatteren viser hvordan ideen har vært nært knyttet til håpene om vekst og skjebnen til de ekspanderende europeiske statene helt fra det sekstende århundre. Gjennom en grundig sammenveving av ambisjoner for makt, økonomisk utvikling og forbedring av landbruk, samt innsikter om skog, klima, samt vitenskapene om jord og liv, legger boken frem hvordan ny kunnskap og nye målestokker førte til en forestilling om nye horisonter for fremgang, men også til muligheten for kollaps. I løpet av det nittenårhundret oppsto det en økende bekymring for bærekraft, ofte drevet av vitenskap, som blomstret i debatter om både samtiden og historiske imperier samt den amerikanske grensen. Frykten for at fremgangen skulle føre til egen undergang utfordret samfunnet til å finne måter å leve med og forvalte naturen på.