I dette ambisiøse verket innen politisk og intellektuell historie, tar Charles Hartman for seg de viktigste kildene som er bevart som spor av den offisielle dynastiske historiografien fra Song-dynastiet i Kina (960–1279). Ved å analysere de fortellingene som hever seg fra disse kildene som produkter av den politiske diskursen i Song-tiden, gir Hartman en grundig introduksjon til tekstene og de politiske omstendighetene som omgir deres sammensetning. Gjennom å destillere fra disse kildene en 'stor allegori av Song-historie', framhever han hvordan fortellingene innbakt i dem reflekterer spenninger mellom en konfusisk modell for politisk institusjonalisme og Song-husets preferanse for en ikke-sekterisk, teknokratisk tilnærming. Dette videreformulerer fundamentalt tekstene som har dannet grunnlaget for vår forståelse av både Song-dynastiet og imperialistisk Kina som helhet. Denne omfattende fremstillingen av historiografiske prosesser og kunnskapsproduksjon kaster lys over forholdet mellom offisiell historiefortelling og politisk kamp i Kina.
