Merovingertiden utgjorde en grunnleggende fase i den historiske bevisstheten i Vest-Europa. Minnet om den første dynastiet av frankiske konger, deres opprinnelsesmyter, prestasjoner og nederlag ble benyttet av ulike kronikører, propagandister og historikere gjennom generasjoner for å rettferdiggjøre et bredt spekter av sosiale og politiske agendaer. Prosessen med å kuratere og redigere kildematerialet førte til utviklingen av en gjenkjennelig 'merovingisk narrativ' som kan deles inn i tre distinkte faser: meteoritisk oppstigning, stillstand og nedgang. Allerede i den syvende århundrets 'Kronikken til Fredegar' ble denne tredelte modellen brukt av en merovingisk dronning til å forutsi skjebnen til sine etterkommere. Denne ekspertkommentaren tar sikte på å forstå hvordan historien om merovingene ble formet gjennom en prosess med kontinuerlig historiografisk tilpasning. Den undersøker forfattere fra over et tusen år med historisk skriving og analyserer deres påvirkninger og målsetninger, samtidig som den kartlegger de ofte uventede måtene narrativene deres ble mottatt på.
