Kvaliteten på romerske imperiale og provinsielle mynter har tradisjonelt blitt sett på som en indikator på den økonomiske helsen til det romerske imperiet. Den gradvise nedgangen i sølvinnholdet har blitt tolket som et tegn på økende underskudd og en reduksjon i tilgjengelige naturressurser som myntene ble laget av. Denne boken tar for seg sammensetningen av romerske sølvmynt i det første århundret e.Kr. og revurderer tidligere tolkninger basert på et helt nytt analyseprogram av myntene, som avdekker svakhetene ved mange tidligere forskningsprosjekter. Den gir ny innsikt i forsyningen av råmaterialer, samt teknologier for raffinering og mynting. Boken kan til og med identifisere sannsynlige tilfeller av resirkulering av gamle mynter og, i samspill med studiet av myntskatter, antyde mulige strategier for oppbevaring av metall. Opprettelsen av reserver har direkte betydning for spørsmålet om tilstrekkeligheten av inntekter og den økonomiske helsen.
