«The Methodology of Herbert Blumer» gir en grundig og kritisk vurdering av denne betydningsfulle amerikanske sosiologens bidrag til metodikken i sosial forskning. Gjennom en nærlesning av Blumers tekster, utforsker forfatteren utviklingen i Blumers tenkning, og avdekker spenninger mellom en reduktiv empirisme og vektleggingen av teoriens betydning innen sosial forskning. Blumer definerer metodologi som et begrep som strekker seg utover trange spørsmål om teknikk, og inkluderer også dyp kritisk refleksjon over prinsippene som ligger til grunn for vitenskapelig undersøkelse. Hans fokus på den integrale enheten mellom teori og metode har relevans for dagens diskusjoner om metodologi. Videre gir Blumers undersøkelser av emnet i forbindelse med offentlig mening og variabelanalyse provokative kritikker av visse nåværende forskningspraksiser.
