Hver gang vi deltar i en samtale, uttrykker vi hva vi vet og hva vi antar at andre vet. Kunnskap er imidlertid verken statisk eller absolutt; den formes av interaksjonene våre med andre og styres av sosiale normer. Vi overvåker hverandre for å se om vi oppfyller våre rettigheter og plikter angående kunnskap, samt for å vurdere hvem som har rett til å hevde kunnskap om bestemte forhold. Denne boken samler et internasjonalt team av fremtredende lingvister, sosiologer og antropologer som arbeider med et bredt spekter av europeiske og asiatiske språk, for å dokumentere hvordan talere håndterer det moralske aspektet av kunnskap i samtaler. Verket viser hvordan det er avgjørende å forstå de sosiale normene som omgir epistemisk tilgang, prioritet og ansvar, for å kunne forstå hvordan talere forvalter spørsmål om enighet, tilknytning og justering - noe som er essensielt for menneskelig sosial interaksjon.
