Siden oppdagelsen av Nag Hammadi-kodene i 1945 har disse dokumentene vekket en mengde spørsmål og faglige diskusjoner om deres dato og funksjon. Paul Linjamaa bidrar til denne debatten ved å tilby innsikt i tidligere uutforskede aspekter knyttet til materialiteten i manuskriptene. Han undersøker hvordan tekstene ble praktisk anvendt i sin gamle kontekst gjennom analyser av kodikologiske aspekter, paratekstlige elementer og skrivefunksjoner. Linjamaa støtter hypotesen om at Nag Hammadi-tekstene har sine røtter i pachomiansk monastisisme. Han viser hvordan pachomianske munker benyttet tekstene for tekstlig oppbygging, åndelig utvikling og pedagogiske metoder. Hans forskning illustrerer også at tekstene ble brukt til å perfeksjonere skrive- og redaksjonspraksis, samt at de fungerte som beskyttende artefakter med hellige symboler i det kontinuerlige monastiske kriget mot onde ånder. Linjammas anvendelse av nye materielle metoder gir ledetråder til opprinnelsen og bruken av disse eldgamle tekstene.
