I boken "The Nature and Authority of Precedent" utforsker Neil Duxbury hvordan presedenter påvirker juridiske beslutningstakere, samt hvordan disse beslutningstakerne kan slacke eller unngå disse påvirkningene. Det finnes ingen enkelt prinsipp eller teori som entydig forklarer autoriteten til presedenter; i stedet presenteres en rekke argumenter som reiser motbevisbare formodninger til fordel for å følge presedenter. Boken analyserer både styrken og begrensningene ved disse argumentene, og illustrerer at selv om det er en hovedforutsetning i presedensdoktrinen at domstoler skal respektere tidligere rettsavgjørelser basert på materielt identiske fakta, fordrer doktrinen også at domstoler må avvike fra slike avgjørelser når det å følge dem vil vedlikeholde rettslige feil eller urett. Tidligere rettsavgjørelser binder ikke dommere på den klassiske positivistiske måten, og dersom de gjorde det, ville de ikke være godt egnet til avgjørelser innenfor common law. Gjennom en kombinasjon av historisk granskning og filosofisk analyse, gir boken en inngående forståelse av hvordan presedens fungerer som en doktrine innen common law.
