Denne betydningsfulle boken presenterer en teori om fiksjonens natur, samt forholdet mellom forfatteren, leseren og den fiktive teksten. Den filosofiske tilnærmingen gir en grundig redegjørelse for sentrale begreper som fiksjonell sannhet, fiktive karakterer og selve fiksjonen. Boken argumenterer for at begrepet fiksjon delvis kan forklares gjennom kommunikative intensjoner, samt en tilstand som utelukker relasjoner av motfaktisk avhengighet mellom verden og teksten. Denne kommunikative modellen anvendes deretter på flere sentrale problemstillinger: Hvordan kan noe være 'sant i historien' uten å være eksplisitt uttalt i teksten? På hvilke måter avhenger tolkningen av en fiktiv historie av forståelsen av forfatterens intensjoner? Er det alltid en unik beste tolkning av en fiktiv tekst? Hva er korrekt semantikk for fiktive navn? Hva er naturen av vår emosjonelle respons på et fiktivt verk? Ved å besvare disse spørsmålene gir forfatteren innsikt i den komplekse dynamikken som ligger til grunn for litterære verk.
