Tradisjonen har vært at bibelske forfattere anså Nero som Antikrist. Denne boken utfordrer imidlertid denne oppfatningen. Shushma Malik begynner med å stille spørsmål ved antakelsen om at litterære framstillinger av Nero som tyrann ville vært lett gjenkjennelige for befolkningen i det østlige romerske imperiet, hvor de fleste kristne samfunn befant seg. Deretter dekonstruerer hun de assosiasjonene som ofte er identifisert av forskere mellom Nero og Antikrist i Det nye testamentet. I stedet demonstrerer hun at Nero-Antikrist-paradigmet var et produkt av senantikken. Ved å benytte seg av fast etablerte trekk og temaer fra klassisk historiografi, brukte kristne i senantikken Nero som et redskap for å utforske og formidle hva Antikrist er. Dette viste seg å være en suksess, og paradigmet ble gjenopplivet på 1800-tallet i verkene til filosofer, teologer og romanförfattere for å belyse diskusjoner om tidens fin-de-siècle-angster og religiøse kontroverser.
