I en stille fransk landsby finner vi et anlegg for behandling av nukleært avfall. Francoise Zonabend tar oss med på en grundig utforskning av hvordan de som arbeider i dette anlegget, samt de som bor i nærheten, håndterer de daglige risikoene knyttet til sitt liv og arbeid. Hun gir en fremragende sosiologisk analyse av arbeidsmiljøet i den nukleære sektoren, der hierarkier og sosiale skiller blir tydelige. Gjennom denne studien får leseren innsikt i de ofte overraskende reaksjonene fra arbeidstakere på frykten for stråling og kontaminasjon. Det som tradisjonelt er beskrevet som kvinneoppgaver – rengjøring, matlaging, tilberedning av suppe – blir subtile måter å omtale arbeidet på, selv om mannlige arbeidere omgjør dette språket for å skape et mer tilfredsstillende selvbilde. De deler arbeidere inn i to grupper: de forsiktige ('rentiers') og de dristige ('kamikazes') som omfavner faren. Ved å analysere arbeidspraksiser og språket i miljøet, viser Zonabend hvordan både arbeidstakere og lokalbefolkning kan anerkjenne muligheten for en nukleær katastrofe, samtidig som de benekter at det noen gang vil skje med dem. Dette verket representerer et betydelig bidrag til antropologien om moderne liv.
