Før den industrielle revolusjonen var langvarig økonomisk vekst umulig. Alle økonomier var organiske, avhengige av plantenes fotosyntese for å levere mat, råvarer og energi. Dette gjaldt både varmeenergi, hentet fra å brenne ved, og mekanisk energi som hovedsakelig kom fra menneskelig og dyre-muskulatur. Energistrømmen fra solen, fanget gjennom fotosyntese, utgjorde grunnlaget for all produksjon og konsum. Storbritannia begynte å bryte fri fra de gamle begrensningene ved å utnytte det enorme energilageret som finnes i kullforekomster, først som en kilde til varmeenergi, men etter hvert også som mekanisk energi, noe som muliggjorde den industrielle revolusjonen. I denne korte og tilgjengelige beskrivelsen av endringene som skjedde mellom regjeringsperiodene til Elizabeth I og Victoria, skildrer Wrigley hvordan Storbritannia i løpet av denne perioden gikk fra å være en økonomisk periferi i Europa til å bli verdens ledende økonomi, en vei som raskt ble etterlignet av konkurrentene.
