Boken "The Persistence of Subjectivity" utforsker ulike tilnærminger til og kritikker av det fundamentale begrepet knyttet til hvordan den moderne, 'borgerlige' livsformen forstås og legitimeres: den frie, reflekterte, selvbestemmende subjektet. Dette synet på mennesket som et individuelt handlingssentrum er en relativt ny historisk utvikling, og spørsmål om rettigheten til et selvbestemt liv knyttes til dypere filosofiske vurderinger. Pippin tar for seg Hegels påstand om at filosofisk refleksjon alltid skjer i lys av den historiske 'aktualiteten' i sin egen tid. Gjennom diskusjoner av tenkere som Heidegger, Gadamer, Adorno, Leo Strauss, Manfred Frank og John McDowell, gir han en innsikt i hvordan subjektivitet manifestere seg i moderne institusjonelle praksiser, som medisin, samt i andre kulturelle kontekster, inkludert modernismen i visuell kunst og i romanene til Marcel Proust.
