Augustus' suksess med å innføre monarkisk styre i Roma tilskrives ofte innovasjoner i det symbolske språket rundt makt, fra stjernen som markerer Julius Cæsars deifikasjon til bygninger som Palatinkomplekset og Forum Augustum, samt ritualer som triumfer og begravelser. Denne boken kaster lys over den avgjørende rollen som romerske borgere spilte i å skape og kritisere disse bildene, i tråd med de augustanske poetenes vedvarende utforskning av publikums aktive deltakelse i å konstruere verbal og visuell mening. Fra Vergil til Ovid interpreterer, diskuterer og utfordrer disse poetene offentlig Romas utviklende politiske ikonografi, og gjenvinner det som felleseie for en tenkt republikk av lesere. Ved å vise hvordan disse poetene brukte lesing som en metafor for den gjensidige konstitueringen av augustansk autoritet, samt som et middel for å utøve tolkende frihet under prinsippet, tilbyr denne boken en helhetlig ny visjon av romersk imperial makt og dens representasjon som vil stimulere både forskere og studenter.
