Mange samfunn benytter koordinering av arbeidsmarkedet for å maksimere økonomisk vekst og likhet, men arbeidsgivernes villighet til å samarbeide med myndigheter og arbeidere forblir ofte et mysterium. "The Political Construction of Business Interests" utforsker arbeidsgivernes kamp for å definere sine kollektive sosiale identiteter i kritiske øyeblikk av kapitalistisk utvikling. I land med sterke, sentrale arbeidsgiverforeninger er det større sannsynlighet for at arbeidsgivere støtter sosiale investeringer, ettersom disse foreningene hjelper medlemmene til å danne kollektive preferanser og gjennomføre politiske mål i forhandlingene om arbeidsmarkedet. Politikere, med insentiver formet av statsstrukturer, tok initiativet i oppbyggingen av slike foreninger, og de som klarte å etablere de sterkeste foreningene, var motivert til å unngå arbeidsradikalisme og forhindre parlamentarisk demokratisering. Boken, med sitt omfattende historiske og tverrnasjonale perspektiv, bygger på originale arkivdata, intervjuer og tverrnasjonale kvantitative analyser. Forskningen har viktige implikasjoner for forståelsen av arbeidsmarkedets dynamikk.
