Den katastrofale koleraepidemien i Zimbabwe fra 2008 til 2009 rammet landet som aldri før, med over 100 000 registrerte tilfeller og nær 5 000 dødsfall. Men kolera var mer enn bare en offentlig helsekrise; den nedtegnet et lavpunkt i landets dype politiske og økonomiske krise i 2008. Denne studien fokuserer på den politiske dimensjonen av koleraepidemien, og kartlegger de historiske opprinnelsene til utbruddet, samt de sosiale mønstrene som preget sykdommens utvikling og konsekvenser. Videre analyseres både institusjonelle og samfunnsmessige responser på epidemien, samt de langsiktige virkninger av dens etterspill. I ulike sosiale og institusjonelle kontekster skapte konkurrerende tolkninger og erfaringer av koleraepidemien intense sosiale og politiske debatter. Denne undersøkelsen dybelder i de diskusjonene som omga sammenbruddet av Zimbabwes offentlige helsesystem og det sviktende byråkratiske systemet, omfanget og begrensningene av katastrofehjelp, samt de dype nivåene av fattigdom og sosiale utfordringer i landet.
