Kholeraepidemien i Zimbabwe fra 2008 til 2009 var en av de mest katastrofale helsekrisene i landets historie, med over 100 000 registrerte tilfeller og nesten 5 000 dødsfall. Imidlertid var kolera mer enn bare en helsekrise; den var et symptom på den dype politiske og økonomiske krisen som preget Zimbabwe på den tiden. Boken utforsker den politiske dimensjonen av koleraepidemien ved å kartlegge de historiske årsakene som ledet opp til utbruddet, analysere de sosiale mønstrene som formet epidemien og dens konsekvenser, samt undersøke hvordan både institusjoner og lokalsamfunn reagerte på sykdommen. Forfatteren avdekker hvordan ulike tolkninger og erfaringer rundt kolera skapte intense sosiale og politiske debatter, særlig i lys av nedbrytningen av landets offentlige helsevesen og det sviktende byråkratiet. Boken belyser utfordringene med katastrofehjelp, samt de dype nivåene av fattigdom og sosiale ulikheter som preger befolkningen.
