Denne ambisiøse og levende boken argumenterer for en rehabilitering av konseptet 'menneskelige behov' som sentralt i politikk og politisk teori. Moderne politisk filosofi har i stor grad fokusert på spørsmål om rettferdighet og velferd, noe som har medført en oversettelse av viktige emner som politisk deltakelse, demokratisk suverenitet og tilfredsstillelse av menneskelige behov. Dette har hatt en negativ innvirkning på den politiske praksisen. Lawrence Hamilton utvikler en overbevisende positiv oppfatning av menneskelige behov; vurderingen av behov må plasseres innenfor en mer generell analyse av institusjoner, men kan samtidig bidra til å rettferdiggjøre former for tvangsmakt som retter seg mot transformasjon av politiske og sosiale institusjoner og praksiser. Hans argumentasjon preges gjennomgående av provoserende og originale diskusjoner om emner som autonomi, anerkjennelse, rettigheter, sivilsamfunn, liberalisme og demokrati. Boken vil vekke interesse hos et bredt spekter av lesere innen politisk og sosial filosofi, politisk teori og juss.
