Ciceros 'Brutus' (46 f.Kr.) presenterer et betydningsfullt verk innen intellektuell og politisk historie, skrevet i en tid preget av politisk krise etter Caesars seier over den republikanske motstanden i slaget ved Thapsus. Dette mesterverket innen dialoggenren gir en omfattende dokumentasjon av den intellektuelle vitaliteten i den romerske republikken og dens grekisk-romerske tradisjoner. Boken utgjør den første studien av Ciceros arbeid fra flere ulike, men sammenkoblede perspektiver: hans beretning om den oratoriske historien, konfrontasjonen med Caesar, samt en dypdykk i hva det vil si å skrive en historie om en kunstnerisk praksis. Nøye analyser av denne dialogen, inkludert dens tilsynelatende motsetninger og tendensiøse fabriceringer, avdekker et avgjørende samt kritisk produktivt øyeblikk i grekisk-romersk tenkning. Boken argumenterer for at Cicero skapte den første nyanserte, sofistikerte og i løpet av tidene 'moderne' litterære historien, ved å både utvikle en overbevisende rettferdiggjørelse for Romas oratoriske tradisjoner og legge et fundament for litterær historiografi.
