I "The Politics of Chemistry" tar Agustí Nieto-Galan opp hvordan kjemi i det tjuende århundre var dypt politisk og påvirket av maktspill. Kjemisk kunnskap eksisterte ikke isolert fra samfunnet, men ble i stedet anvendt i celle med industrielle og militære prosjekter, nasjonale rivaliseringer og internasjonale initiativ som direkte påvirket levekårene til millioner av mennesker. Gjennom denne linsen analyserer Nieto-Galan hvordan spanske kjemikere fungerte som ideologiske aktører i ulike politiske kontekster, fra liberale til diktatoriske regimer, i løpet av århundret. Han avdekker kjemikernes maktposisjoner i Spania, deres tilknytning til internasjonale vitenskapelige nettverk, og deres deltakelse i intense ideologiske konflikter i en tid preget av ekstreme meninger. Gjensidige diskurser mellom kjemi og liberalisme, krig, totalitarisme, religion og diplomati, førte, ifølge Nieto-Galan, til fremskritt på begge områder.
