Mennesket står sentralt som referansepunkt for menneskerettigheter. Men hvem eller hva er dette mennesket egentlig? Gitt den lange historien om eksklusivitet, der mange av de som nå er anerkjent som mennesker tidligere har blitt nektet denne betegnelsen, hvor mye tillit kan vi egentlig ha til begrepet? Boken arbeider mot en forståelse av mennesket som ikke baserer seg på substansielle beskrivelser av 'menneskelighet', samtidig som den unngår det motsatte: innholdsløse oppfatninger som overser viktige forskjeller som rase, kjønn og seksualitet. Inspirert av Hannah Arendts anti-grunnleggende perspektiv, avviser Phillips ideen om 'menneskelighet' som forankret i essensielle kjennetegn vi kan påvise at vi deler. Hun legger vekt på mennesket som krav og forpliktelse, samt utøvelse og politikk for likhet. Gjennom dette engasjerer hun seg i en rekke samtidige debatter om menneskeverd, humanisme og post-humanisme, og argumenterer for at ingen av disse er nødvendige for en sterk politikk for mennesket.