Siden antikken har strateger forsøkt å lede og differensiere organisert aktivitet gjennom planlagt og rasjonell beslutningstaking, ved å skape visjoner eller gjennom viljens påstand. Ifølge Holt og Zundel fører strategien til en slags fattigdom, ikke bare fordi den gir et begrenset perspektiv på det organiserte liv, men også fordi den avdekker og tilslører disse grensene bak storslåtte generaliteter. Problemet forsterkes når maskiner og algoritmer, og ikke mennesker, står for organiseringen. Holt og Zundel trekker på filosofi, litteratur, medieteori, kunst, matematikk, databehandling og militær tenkning for å redde strategien ved å isolere det de hevder utgjør dens essens: strategi er en kontinuerlig organisatorisk kamp mot å oppnå autentisitet. Dette er også en form for fattigdom, men en som skaper en ubehagelig tilstand av spørsmålframkallende usikkerhet i stedet for en tydelig løsning. Ifølge Holt og Zundel er dette strategiens unike gave.
