Siden antikkens Hellas har strateger forsøkt å styre og skille organiserte aktiviteter gjennom planlagt og rasjonell beslutningstaking, kreativ visjon og påstand om vilje. I boken "The Poverty of Strategy" argumenterer Holt og Zundel for at strategi i realiteten beriker lite, ikke bare fordi den gir en begrenset oversikt over organisert liv, men også fordi den er opptatt av å skjule disse begrensningene bak storslåtte generaliteter. Problemet forsterkes ytterligere når det er maskiner og algoritmer, snarere enn mennesker, som organiserer. Forfatterne henter innsikt fra filosofi, litteratur, medieteori, kunst, matematikk, datateknikk og militær tenkning for å redde strategien ved å isolere det de mener er dens essens: strategi er en kontinuerlig organisatorisk kamp mot å oppnå autentisitet. Dette representerer også en type fattigdom, men en som skaper en ubekvem tilstand av usikkerhet i stedet for en tilstand av klarhet. Ifølge Holt og Zundel er dette det eneste bidraget strategien har å tilby.
