Denne boken undersøker den politiske teorien fra opplysningstiden med fokus på fire fremtredende tenkere fra det attende århundre: David Hume, Adam Smith, Montesquieu og Voltaire. Forfatteren, Dennis C. Rasmussen, fremhever en spesiell retning av opplysningstanken som han betegner som den 'pragmatiske opplysning'. Han forsvarer denne strømningen mot både kritikk fra motstandere av opplysningstiden og motstår de mer idealistiske skikkelsene fra denne tiden, som for eksempel John Locke, Immanuel Kant og Jeremy Bentham, som fortsatt har mange tilhengere i dag. Professor Rasmussen argumenterer for at Hume, Smith, Montesquieu og Voltaire representerer en spesielt tiltalende form for liberalisme, en som er mer realistisk, moderat, fleksibel og kontekstuelt følsom enn de fleste andre retninger innenfor dette tradisjonelle perspektivet.
