I boken "The Principle of Sufficient Reason" utforsker Alexander Pruss det filosofiske konseptet som hevder at alle kontingente fakta må ha en forklaring. Utgitt i 2006, er dette den første omfattende boken om temaet på engelsk på nesten femti år. Pruss diskuterer ulike former for PSR (prinsippet om tilstrekkelig grunn) og tar for seg utvalgte historiske figurer som Parmenides, Leibniz og Hume. Gjennom sitt arbeid forsvarer Pruss påstanden om at hver sann kontingent proposisjon nødvendigvis må ha en forklaring, og han møter kritiske innvendinger, inkludert Humes argument om tenkbarhet og Peter van Inwagens påstand om at PSR fører til modal fatalisme. Han presenterer også flere positive argumenter for PSR, basert på filosofiske betraktninger relatert til eksistensmetafysikk, motfaktiske scenarier og modalitet, negative forklaringer, og den daglige anvendbarheten av prinsippet. Pruss viser videre hvordan PSR kan fremme diskusjoner innen flere ulike fagfelt, inkludert metaetikk og filosofi.
