Begrepet territorium er sentralt i internasjonal rett, men en grundig analyse av hvordan dette begrepet brukes i både diskurs og praksis har vært fraværende frem til nå. I stedet for å gjenskape den etablerte forståelsen av territorialitet innenfor den internasjonale rettsorden, foreslår denne studien at disiplinen internasjonal rett er avhengig av et foreldet romlig paradigme. Gail Lythgoe argumenterer for en fullstendig oppdatering og omlegging av vår forståelse av territorium og rom, for å engasjere oss mer effektivt med sentrale prosesser, strukturer og aktører som er relevante for moderne global styring. I denne nye teoretiske fremstillingen av et vesentlig aspekt ved offentlig internasjonal rett, hevder hun at territorium er en dynamisk sosial virkelighet skapt gjennom utøvelsen av makt. Territorier konstitueres av praksisen til en mer variert rekke aktører enn det som tradisjonelt er anerkjent. Som et resultat blir funksjoner omorganisert i territorier som er dannet av både statlige og ikke-statlige aktører.
