Boken fullfører Margaret Archers trilogi som undersøker hvordan refleksivitet fungerer som en bro mellom struktur og agens. Den stiller spørsmålet: Hva ønsker unge mennesker fra livet? Gjennom en grundig analyse av familieopplevelser og livshistorier presenterer Archer en argumentasjon som respekterer egenskapene og kreftene til både strukturer og agenter. Hun introduserer konseptet 'den indre samtalen' som stedet for samspillet mellom disse to elementene. Ved å avdekke betydningen av 'sosial kondisjonering', viser Archer hvordan 'relasjonell realisme' kan være et nyttig begrep. Hun utvikler en ny teori om relasjonalisering som er passende for de 'blandede meldingene' som ofte blir formidlet i familier, hvor normativ konsensus sjelden er til stede og dermed ikke gir klare handlingslinjer. Gjennom analyser av livshistorier belyser forfatteren hvordan ulike former for refleksivitet har blitt til og brutt ned over tid. Hun argumenterer for at forskjellige modaliteter har vært dominerende fra tidlige samfunn og frem til i dag, og at modernitet nå sakte gir rom for et 'morfogenetisk samfunn', der meta-refleksivitet begynner å bli mer fremtredende.
