Mange samfunnsteoretikere beskriver seg selv som 'relasjonelle sosiologer', men legger helt ulike betydninger i begrepet. Flertallet tilhører en 'flat ontologi' som kun fokuserer på dyadiske relasjoner, noe som fører til en manglende evne til å forklare konteksten relasjoner oppstår i, samt konsekvensene av dem, bortsett fra som produkter av utallige 'transaksjoner'. I motsetning til dette, inntar denne boken en alternativ tilnærming som ser på 'relasjonen' som en emergent egenskap, med interne kausale effekter på deltakerne og eksterne effekter på andre. Forfatterne påpeker at mange 'relasjonister' ser ut til å være uvitende om at analytiske filosofer som Searle, Gilbert og Tuomela har brukt år på å forsøke å konseptualisere 'Vi' som avhengig av delt intensjonalitet. Donati og Archer skifter fokus bort fra 'Vi-tenkning' og argumenterer for at 'Vi-skap' springer ut av subjektets reflekterende orientering mot de fremvoksende relasjonelle 'godene' og 'ondskapene' som de selv genererer. Deres tilnærming kan beskrives som 'relasjonell realisme'.
