Hvordan henger England på 1400-tallet sammen med renessansen? Gjennom å utfordre etablerte forestillinger om 'middelalder' og 'tidlig moderne' foreslår David Rundle en ny forståelse av Englands engasjement med renessansen. Dette gjør han ved å fokusere på et sentralt element i den humanistiske agendaen - reformen av skriften og bøkene generelt - for å vise en tradisjon av engasjement fra 1430-årene til tidlig på 1500-tallet. Rundle introduserer en varierende samling av skriftere og samlere, ikke bare fra England og Italia, men også fra Skottland, Nederland og Tyskland. Denne studien belyser det kosmopolitiske aspektet som er avgjørende for den humanistiske agendaens suksess. Ved å stille spørsmål ved aksepterte fortellinger om den langsomme spredningen av renessansen fra Italia til andre deler av Europa, antyder Rundle nye muligheter innen manuskripstudier og studiet av renessansehumanismen.
