I boken "The Rhetoric of Historical Representation" undersøker Ann Rigney hvordan narrativ diskurs påvirker historieforskning, et tema som i stadig større grad fanger interessen til både historikere og litterære teoretikere. Dette verket representerer et av de første omfattende forsøkene på å gjennomføre en grundig tekstuell analyse av historiografisk praksis. Rigney fokuserer på tre kjente historieskildene fra 1800-tallet om den franske revolusjonen, skrevet av Alphonse de Lamartine, Jules Michelet og Louis Blanc. Det som skiller hennes fremstilling fra tidligere analyser, er den sensitiviteten og sofistikasjonen hun viser i behandlingen av de semiotiske problemene som hver tekst reiser. Ved å benytte en komparativ tilnærming fremhever hun hvordan en dypere forståelse av de spesifikke egenskapene ved historisk narrasjon kan oppnås gjennom analyse av ulike representasjoner av et felles historisk fenomen. Denne friske tilnærmingen kaster nytt lys over en langvarig historiografisk debatt og avdekker de forskjellige måtene narrativ mediering former vår forståelse av historiske hendelser.
