Skolen for Orientalske og Afrikanske Studier, en del av University of London, ble grunnlagt i 1916 med det hovedformål å utdanne koloniale administratorer som styrte det britiske imperiet i språkene til Asia og Afrika. Stiftelsen hadde en eksplisitt imperialistisk hensikt. Likevel har skolen over tid utviklet seg til å bli et globalt senter for forskning og læring, og har på mange viktige måter utfordret sine imperialistiske røtter. I boken undersøker Ian Brown, ved å benytte skolens omfattende administrative arkiver, intervjuer med nåværende og tidligere ansatte, samt dokumenter fra statlige etater, skolens virksomhet gjennom sitt første århundre. Han utforsker hvordan studietilbudet har utvidet seg fra det opprinnelige fokuset på språk, de skiftende relasjonene til myndighetene, og de betydelige bidragene skolen har gitt til den akademiske og offentlige forståelsen av Asia, Afrika og Midt-Østen.
