Ernst Mach (1838–1916) var den første vitenskapsmannen som studerte objekter som beveget seg raskere enn lyden. Han utviklet en vitenskapelig filosofi som la vekt på strengt å forholde seg til observerbare data. Mach hevdet at det eneste formålet med vitenskapelig studie er å gi den enkleste mulige beskrivelsen av hva som kan registreres. I dette verket, først utgitt på tysk i 1883 og oversatt til engelsk i 1893 av Thomas J. McCormack (1865–1932) fra den andre utgaven fra 1888, starter Mach med en historisk gjennomgang av mekaniske prinsipper. Han går deretter videre til en kritikk av Newtons begrep om 'absolutt' rom og tid, noe som gjenspeiler Machs avvisning av teoretiske konsepter uten definert bevis. Selv om hans ideer var kontroversielle i sin samtid, har Machs tanker og holdninger hatt stor innflytelse på filosofer som Russell og Wittgenstein. Hans insistering på en 'relativ' forståelse av rom og tid ga mye av det filosofiske grunnlaget for Einsteins teori om generell relativitet flere tiår senere.
