Den sino-japanske krigen fra 1894 til 1895 er en avgjørende hendelse i verdenshistorien, men har vært nærmest ignorert i vestlig litteratur. I Østen har Kinas utenrikspolitikk vært rettet mot å reversere konsekvensene av krigen, mens Japan har hatt som mål å bekrefte dem. Japan tok over Kinas posisjon som den dominerende regionale makten, noe som forstyrret den etablerte maktbalansen og brøt ned den tidligere internasjonale harmonien innenfor den konfucianske verden. Dette har etterlatt seg varige territoriale og politiske skillelinjer som fortsatt påvirker forholdet mellom Kina, Japan, Korea, Russland og Taiwan. Boken analyserer krigen gjennom øynene til journalister som rapporterte fra Kina, Japan, Russland, Europa og USA. Den viser hvordan krigen endret oppfatningene av den relative makten mellom Kina og Japan, samt konsekvensene av disse endringene, spesielt med hensyn til jakten på konsesjoner i Kina og Japans fremvekst som en stormakt.
