Boken 'The Sophistic Movement' gir en grundig innføring i sofistenes rolle i Athen på 500-tallet f.Kr., samt en ny helhetlig tolkning av deres tankegang. Siden Platons kritikk av deres handlinger har sofistene ofte blitt fremstilt som intellektuelle svindlere - en oppfatning som professor Kerferd kraftfullt utfordrer. Med nøye tolkning av bevismaterialet viser han at sofistene var en del av en spennende og historisk betydningsfull intellektuell bevegelse. Kjernen i deres undervisning var en form for relativisme, mest berømt uttrykt av Protagoras med sitatet 'Mennesket er målestokken for alle ting'. Denne relativismen ble utviklet i et bredt spekter av synspunkter om kunnskap og argumentasjon, dyd, regjering, samfunn og gudene. Sofistene bidro ikke bare til å inspirere Platon, men deres innflytelse og ideer var både betydningsfulle og seriøse. De initierte debatter om mange sentrale filosofiske spørsmål og endret vesentlig fokus i den filosofiske tenkningen fra kosmos til menneskelige forhold.
