I boken "The Stalinist Era" setter David L. Hoffmann stalinismen inn i en internasjonal kontekst, og presenterer en ny tolkning av den sovjetiske statens inngripen og vold. Mange av de såkalte 'stalinistiske' praksisene - inkludert den statlige økonomien, overvåkning, propaganda, og bruken av konsentrasjonsleirer - oppsto ikke med Stalin, eller i Russland i det hele tatt. I stedet var de verktøy for styring som fikk utbredelse over hele Europa i løpet av første verdenskrig. Det sovjetiske systemet ble dannet i denne perioden av total krig, hvor praksisene for mobilisering og statlig vold ble byggesteiner for den nye politiske orden. Kommunistpartiets ledere benyttet seg deretter av disse metodene uten skrupler for å fremme sin ideologiske agenda om økonomisk og sosial transformasjon. Hoffmann sammenfletter ny forskning om stalinistisk kollektivisering, industrialisering, kulturelle forhold, kjønnsroller, nasjonalitetspolitikk, den andre verdenskrig, og den kalde krigen, og gir en kortfattet redegjørelse for denne avgjørende perioden i verdenshistorien.
