I boken "The Sublime in Modern Philosophy: Aesthetics, Ethics, and Nature", tar Emily Brady et nytt blikk på begrepet det sublime og viser hvorfor det fortsatt er en meningsfull idé innen moderne filosofi. I den første delen av verket vurderes historiske tilnærminger til det sublime, med særlig fokus på 1700-tallets filosofi, spesielt Immanuel Kant, samt den romantiske bevegelsen i det 19. århundre og de tidlige estetiske erfaringene knyttet til vill natur. Den andre delen utforsker det sublimes nåtidige betydning, spesielt gjennom dets forbindelse til kunst, dets posisjon i forhold til andre estetiske kategorier som involverer blandede eller negative følelser – som tragedie – samt dets plass i miljøestetikk og etikk. Brady argumenterer for at det sublimes er langt fra å være et foreldet begrep; i stedet er det et distinkt estetisk kategori som avdekker et viktig, om enn tidvis utfordrende, estetisk-moralsk forhold til den naturlige verden.
