Begrepet det offentlige rom, først beskrevet av den tyske filosofen Jürgen Habermas, refererer til retten alle borgere har til å delta i debatter om offentlige saker på like vilkår. I denne boken utforsker Christopher B. Balme teatrets rolle i denne viktige politiske og sosiale funksjonen. Balme følger teatrets opprinnelse og argumenterer for at det teatrale offentlige rom alltid setter fokus på teater som en institusjon mellom de skiftende grensene mellom det private og det offentlige, rasjonell debatt og agonistisk inngripen. Kapitlene undersøker dette konseptet i forskjellige sammenhenger, inkludert debattene som førte til stengingen av britiske teatre i 1642, teatrets bruk av medier, kontroversene rundt rase, religion og blasfemi, samt teatrets plass i en ny tid med globaliserte estetikk. Balme avslutter med å drøfte teatrets nåværende forhold til det offentlige rom og spørsmålet om hvorvidt teatrets transformasjon til en kunstform har gjort det stadig mer irrelevant for det moderne samfunnet.