Bøkene Haggai og Zakaria, som er plassert i slutten av de mindre profetene, leverer budskap om utfordring og håp til innbyggerne i det lille distriktet Yehud i det persiske imperiet, i generasjonene etter tilbakekomsten fra babylonsk eksil. I denne boken tar Robert Foster for seg de unike teologiske budskapene i hver av bøkene. Haggai bruker Israels grunnleggende hendelse – Guds frelse av folket fra Egypt – for å oppfordre folk til å fullføre byggingen av det andre tempelet. På den annen side argumenterer Zakaria for at de forhåpningene folket hadde i hans tid ikke ble oppfylt, nettopp fordi de sviktet Guds langvarige krav om rettferdighet. Likevel finnes det håp i fremtiden takket være Guds karakter. Hver kapittel avsluttes med en dyp refleksjon over etikken i de viktigste seksjonene av Haggai og Zakaria, samt deres betydning for samtidige lesere.
