Evangeliet etter Lukas er ofte brukt som en kilde til informasjon om Jesu liv, men det er også et av de tidligste eksemplene på narrativ teologi innenfor kristendommen. I motsetning til mange andre nytestamentlige forfattere, har Lukas tatt på seg den teologiske oppgaven ved å forme en narrativ fremstilling av Jesu komme og misjon. Han gjør betydelige anstrengelser for å knytte Jesu gjerning til den fortsatte historien i Guds frelsesplan, som særlig er vitnet om i Skriftene. Videre fremhever han den pågående karakteren av denne historien, noe som stiller Lukasevangeliets publikum overfor utfordringen til å avdekke Guds hensikt, slik at de kan ta den til seg og tilpasse livene sine etter den. Utforskningen av hvordan Lukas gjennomfører sin teologiske oppgave i det første århundre, er både informativ og lysende for moderne lesere som søker tilnærminger til kulturkritikk og konstruktiv teologi i dag.
