Mattheusevangeliet regnes som det mest betydningsfulle jødisk-kristne dokumentet i Det nye testamentet. For Matteus er historien om Jesus den underliggende fortellingen som angår hans egen menighet, som er kalt fra Israel av den levende Jesus, og nå, etter Israels avvisning, sendt til hedningene. Matteus sin fremstilling av Jesusz har en tilsvarende betydning for den matteiske menigheten som Pentateuken har for Israel. Dette gir en dypt jødisk forankring i hans teologi. Ulrich Luz gir både en oversikt og en grundig forklaring av historien som fortelles i Mattheusevangeliet, med fokus på de sentrale punktene: Bergprekenen, miraklene, avståelse fra eiendom og spesielt teologien omkring dom basert på gjerninger. Denne ideen representerer både en utfordring, i sin søken etter en kirke atskilt fra ikke-kristne gjennom kun gjerninger, og en byrde, grunnet dens traumatiske opprinnelse i bruddet mellom den matteiske menigheten og den israelske majoriteten.
