Boken "The Unknown Enemy" tar for seg vestlig motopprørsdoktrine og dens avhengighet av kulturell intelligens for styrker opererende i fjerne konfliktområder med ukjente sosio-politiske strukturer. Christian Tripodi argumenterer for at selv om ønsket om å forstå de komplekse og fremmede samfunnene kan virke rasjonelt, fører slike bestrebelser sjelden til suksess. Krigens friksjoner samt det kompliserte menneskelige, kulturelle og politiske 'terreng' i operasjonsmiljøet gjør slike forsøk problematiske. Vestlige militære aktører blir i sine forsøk på å innhente og anvende lokal kunnskap for å utøve innflytelse og kontroll, trukket inn i en ubehagelig sfære av motopprør som en form for politisk krigføring. Deres operasjonsmiljø utvikler seg til et rom fylt med fenomener de sjelden forstår, knapt er i stand til å se, og som de strever med å utøve meningsfull kontroll over.
