Gifford-foredragene ble etablert i 1885 ved universitetene i St Andrews, Glasgow, Aberdeen og Edinburgh for å fremme diskusjonen om 'Naturlig teologi i bredeste forstand' – med andre ord kunnskap om Gud. Blant de mest innflytelsesrike tenkerne i verden har flere avholdt disse forelesningene. De foredragene som William James holdt ved Universitetet i Edinburgh i 1901–1902, regnes av mange som de beste i serien. Foredragene ble publisert i bokform i 1902 og har blitt trykt opp mange ganger siden den gang. James, som fikk sin utdannelse både i USA og Europa, og som i stor grad underviste i filosofi ved Harvard, var en sentral figur i utviklingen av moderne psykologi. I disse tjue forelesningene dykker han ned i den personlige opplevelsen av religion, og tar for seg temaer som religion og nevrologi, 'den syke sjelen', hellighet og mystikk.
